I fotojournalistikkens fyrtårn

Kate Winslet sitter på et rødmalt rom på Chelsea Hotel i New York. Sola kaster lys og skygge over skuespillerens usminkede ansikt. Hun er ikledd en hvit singlet over en sort BH og et stort gullsmykke henger rundt halsen hennes. Vi ser kun overkroppen og hodet. Men det er blikket som fanger. Et trist, tankefullt blikk, som går langt utenfor bildet, langt utenfor Chelsea Hotel og New York. Det er et blikk ut i evigheten.

Det var den italienske fotografen Paolo Pelligrin som fanget Kate Winslet på Chelsea Hotel den 19. november 2008. Han er kjent som en av verdens beste pressefotografer. For The New York Times Magazine (NYTM) har han vært i Sudan og Albania, han har fulgt israelske elitesoldater og han fotograferte den libyske eksodusen over grensa til Tunisia i fjor. Siden 2005 har 48-åringen vært fullverdig medlem av Magnum.

Men det var fotoredaktøren i NYTM – Kathy Ryan – som foreslo at Pellegrin skulle fotografere kjente Hollywood-stjerner til deres årlige serie «Great Performers». Hun tenkte at nettopp Pellegrin - i kraft av sin bakgrunn som fotojournalist i katastrofeområder - kunne tilføre bildene av kjente fjes noe nytt. Denne måten å tenke på er typisk for Kathy Ryan, som har ledet fotoredaksjonen i NYTM de siste 25 årene.

Søndagens utstillingsvindu

Sammen med forlegger Lesley A. Martin har Ryan kuratert utsillingen «The New York Times Magazine. Photographies», som vises på Palau Robert i Barcelona frem til 2. desember 2012. Den har tidligere blitt vist på fotofestivalen Les Rencontres de Arles og i Amsterdam. Utstillinga setter lys på ulike fotoreportasjer, som har vært på trykk i NYTM de siste femten årene. Tilsammen 130 verk av 35 fotografer, blant dem Annie Leibowitz, Nan Goldin, Sebastião Salgado og Lars Tunbjörk, henger på veggene her.

Kathy Ryan får mye av æren for å ha skapt et eksepsjonelt frirom for verdens beste fotografer i NYTM, som utkommer hver søndag som et supplement til avisen The New York Times. Søndagsbilaget ble for første gang publisert i 1896 og dette var også første gang avisen hadde fotografier på trykk. Men magasinet - slik vi kjenner det i dag – har især de siste 30 årene etablert seg som en viktig referanse innenfor både fotojournalistikk, motereportasjer, portretter og konseptfotografi.

– Det er vanskelig å ikke gjenta seg selv i denne disiplinen, sier Kathy Ryan til den spanske avisen El País. Men det er nettopp det motsatte – stadig nyskaping – som kjennetegner det prisvinnende arbeidet til fotoredaktøren.

Til samme avis sier François Hebel – festivalsjef for Les Rencontres de Arles – at «arbeidet til Kathy Ryan er et godt eksempel på hvilken retning fotojournalistikken bør gå i. Og vet du hvorfor? Jo, fordi hun ikke er interessert i fotojournalistikk. Nøkkelen er at Kathy Ryan utelukkende interesserer seg for fotografiet».

Sterk intuisjon

I Barcelona vises reportasjene slik de stod på trykk i magasinet, men også idéskisser til sakene, korrespondanse mellom fotografene og fotoredaktøren underveis, kontaktark og innrammede enkeltbilder har fått plass her. I tillegg kan man se to filmer i serien «Great Perfomers», hvorav den ene er laget av den norske fotografen Sølve Sundsbø.

Tematisk sett vandrer ustillingen fra den arkitektoniske transformasjonen på Times Square i 1997 til sult og nød i Darfur i 2004. Her er både motereportasjer og krigsreportasjer, sportsfotografier og stjerneportretter. Men også verkene til konseptuelle kunstfotografer som Gregory Crewdson og Jeff Koons henger på veggene.

Magnum-fotografen Paolo Pellegrin har samarbeidet med Kathy Ryan i over femten år og han beskriver forholdet deres som «et gammelt ektepar».

– Man må alltid forsøke å være så profesjonell som mulig, men når jeg jobber med henne må jeg skru opp innsatsen til 110 prosent. Hun er den mest intuitive redaktøren jeg kjenner, sier Pellegrin om Ryan til El País.

Foto møter kunst

En del av forklaringen bak suksessen er at NYTM evner å bryte opp grensen mellom fotografi og kunst. Ifølge Kathy Ryan er magasinet nettopp på sitt beste når en crossover mellom ulike disipliner finner sted. «En film er malerisk. Et fotografi er skulpturelt», skriver hun i forbindelse med utstillingen. Hun har selv studert kunst og historie og har tidligere uttalt at de første bildene som imponerte henne var reproduksjoner av Goya og Van Gogh og kraften i deres verk.

Redaktøren for magasinet fra 2003 til 2009 – Gerald Marzorati – har en annen forklaring på suksessen. I prologen til boka «The New York Times Magazine. Photographies» skriver han at intensjonen har vært å publisere en type fotografi som ikke begrenser seg til å dokumentere, men som fanger inn det lyset, den gesten og det spesielle øyeblikket, som får tiden til å stoppe opp og som fanger oppmerksomheten til leseren.

Bildene i Barcelona viser at NYTM i stor grad har lyktes med det. Og til tross for en magasinbransje i krise og i endring, er det ifølge Kathy Ryan ingen som for øyeblikket diskuterer å legge ned papirutgaven. Utstillingen viser at både fotografer og magasinlesere kan være takknemlige for det.

Utstillingen kan ses (gratis) på Palau Robert i Barcelona frem til 2. desember.

Palau Robert